Fjellbjørkas harde liv

Hvorfor hovedstammen bøyer den ene veien, mens en liten stamme, nærmest ei grein, trekker mot den andre, har sikkert en logisk forklaring. Men ingen kjenner historien om det harde livet fjellbjørka har levd. Drogvassdalen, Sjunkhatten nasjonalpark. Canon EOS 5D MkII, EF 24-105/4 L IS USM, 58 mm, bl 8, 1/500 sek, ISO 100. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk og auto-ISO, raw-format. Konvertering i Canon DPP.

Livet i fjellet kan være svært hardt. Fjellbjørka må stå der den alltid har stått. Når snøen pisker i fullstorm mot nevra, og greinene strever med å holde seg fast til stammen, da går fjellrypa i dokk under snøteppet.

Haren har forlengst trukket ned i den tettere skogen. Ingen rødrev kan leve i fjellet i slikt vær. Men på sin utsatte post må fjellbjørka pent ta til takke med sin plass i livet. Jordsmonnet er ofte skrint, bare knapt nok tilstrekkelig til at bjørka kan finne fotfeste med røttene sine.

Alt det dårlige været som gjennom året kan herje i fjellet, det gjør den enkelte fjellbjørka til en skikkelig individualist. Ingen trær er like, og jo mer værhardt bjørka står, dess mer ulik er den sine artsfrender.

Denne marsdagen fordyper meg i den bestemte bjørka der den står oppunder høyfjellet.

Ingen fjellbjørker er like. Mye vind, piskende snøvær og skrint jordsmonn sørger for dette. Drogvassdalen, Sjunkhatten nasjonalpark. Canon EOS 5D MkII, EF 24-105/4 L IS USM, 28 mm, bl 4, 1/1600 sek, ISO 100. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk og auto-ISO, raw-format. Konvertering i Canon DPP.

I sprekka der stammen deler seg, har gullroselaven funnet fine levekår. Drogvassdalen, Sjunkhatten nasjonalpark. Canon EOS 5D MkII, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/200 sek, ISO 100. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk og auto-ISO, raw-format. Konvertering i Canon DPP.

Vår i nordnorsk villmark

En snøbyge slipper sola gjennom på Blåfjellet ovenfor Drogvatnet, Sjunkhatten nasjonalpark. Foran og helt innunder stupene ligger Olånsodalen i nord-sør-retning. Canon EOS 5D MkII, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/800 sek, ISO 100. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk og auto-ISO, raw-format. Kontrasten er økt noe under den påfølgende konverteringen i Canon DPP.

Mars måned har mange uttrykk i nordnorsk natur. Det veksler fra full vinter med snøstorm i fjellet, til milde dager med sol fra klar himmel. Akkurat denne dagen var sistnevnte tilfelle. I år har godværsdagene vært få. Men i dag i slutten av mars er sola stadig vekk framme mellom lette snøskyer.

I Drogvassdalen i Sjunkhatten nasjonalpark ligger det mye snø. Fjellbekkene er ennå ikke kommet fram, men nede ved Drogvasselva er elvebrantene høye med et metertykt snøteppe som stadig slipper små isfjell ned i det rennende vannet.

Motivene står i kø, så her gjelder det bare å passe på, og eventuelt vente litt, slik at sol og skygge fra skyene kommer akkurat der jeg vil ha det. I dag vil jeg fotografere den gryende våren i Sjunkhatten nasjonalparks fjellnatur.

Gåsungene er begynt å springe ut på selja. Drogvassdalen, Sjunkhatten nasjonalpark. Canon EOS 5D MkII, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/640 sek, ISO 100. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk og auto-ISO, raw-format. Konvertering i Canon DPP.

Lauvskogen står ennå svart i fjellet. Nattmålstuva, 751 moh, bak. Drogvassdalen, Sjunkhatten nasjonalpark. Canon EOS 5D MkII, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/500 sek, ISO 100. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk og auto-ISO, raw-format. Konvertering i Canon DPP.

Snøbyge lengst inne i Drogvassdalen, Sjunkhatten nasjonalpark. Marsværet kan være svært vekslende. Canon EOS 5D MkII, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/800 sek, ISO 100. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk og auto-ISO, raw-format. Konvertering i Canon DPP.

Isen er begynt å løsne i Drogvasselva. Drogvassdalen, Sjunkhatten nasjonalpark. Canon EOS 5D MkII, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 16, 1/200 sek, ISO 100. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk og auto-ISO, raw-format. Konvertering i Canon DPP.

Vinterkulde og liv i naturen

Rødreven har tatt seg over Vatnvatnet på snødekt stålis. Canon EOS 5D MkII, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/200 sek, ISO 100. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk og auto-ISO, raw-format. Kontrasten er økt noe og blåstikket justert slik jeg vil ha det, under den påfølgende konverteringen i Canon DPP.

Sola gir gulaktig lys på hvite fjelltopper i Sjunkhatten nasjonalpark. Heggmotinden (798 moh) t v og Blombakkfjellet t h.Canon EOS 5D MkII, EF 24-105/4 L IS USM, 55 mm, bl 8, 1/400 sek, ISO 100. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk og auto-ISO, raw-format.  Blåstikket justert slik jeg vil ha det, under den påfølgende konverteringen i Canon DPP. Blå skygger framhever vinterkulda.

"Og reven rasker over isen ..." Slik heter det i ei riktig gammel vise med ukjent opphav. Reven her har tatt seg fram ei lengre strekning over Vatnvatnet på halvmeteren tykk stålis med nysnø oppå. For noen dager siden kom det en god del nysnø over Salten. Med sola stadig høyere på himmelen blir det svært så trivelig i vinternaturen.

De dyrene som har klart seg så langt i vinter, er de med de beste forutsetningene for å kunne føre slekta videre. Mange har dukket under for kulde og matmangel.

Det føles nesten urettferdig å være naturfotograf. Jeg kan starte ut hjemmefra med en god frokost innabords og varme klær for å kunne mestre noen kuldegrader. Å fryse på fingrene mens man fikler med kamera-innstillingene er jo bare en bagatell - det skal nok mer til før jeg stryker med. Neglesprett eller ikke ...

Da er det kjekt å fotografere i raw-format. Slike vurderinger som hvitbalanse og eksakt lysmåling kan jeg spare meg for. Skulle eksponeringen blir for blå eller gul, eller bildet litt for mørkt eksponert, så rettes det enkelt på datamaskinen etterpå. Vinterbilder av dyrespor kan ofte bli mye bedre med noe sterkere kontrast enn ellers. Også dette tar jeg etterpå.

Men komposisjon, rette horisonter og eksakt fokusering, sammen med riktig valg av blender alt etter ønskene om dybde vs skarphet (mangel av bevegelsesuskarphet) tar jeg alltid svært nøye på.

Etter å ha stått slik ei stund og tenkt komposisjon og innhold i søkeren, tar jeg meg innover i bjørkeskogen på leiting etter pattedyr eller fugler som trosser vinterkulda.

Sola siger bak fjellene i sørvest. Det mørkner fort. Men nå hører jeg pludringa fra en liten flokk med småfugler som kommer seilende inn for landing i noen bjørker. Jeg vrir meg og ser raskt at det dreier seg om noen stjertmeiser. Denne arten er ikke blant de vanligste i Nordland, men observeres av og til på matleiting.

Stjertmeisene er rastløse fugler og observeres ofte bare i korte øyeblikk. Her kan det bli ei utfordring å få tatt noen bilder i det dårlige lyset.

Raskt tar jeg fram teleobjektivet, 300 mm med 2x konverter. Det blir ikke tid til å finne anlegg mot trær i nærheten, så jeg må velge å bruke relativt høy ISO. Jeg fyrer løs en del bilder - noen må da bli sånn passe bra.

Stjertmeisen observeres oftest i korte glimt. Fuglen er en rastløs liten krabat. Det gjelder ikke å dvele med fingeren på utløseren.Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, Canon telekonverter Extender EF 2x III, bl 8, 1/1000 sek, ISO 1250. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk og auto-ISO, raw-format. Justering av farger og kontrast, samt valg av utsnitt, er  gjort i Canon DPP under konverteringen.

Brått letter hele flokken og forsvinner lenger inn i skogen.Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, Canon telekonverter Extender EF 2x III, bl 8, 1/1000 sek, ISO 1250. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk og auto-ISO, raw-format. Justering av farger og kontrast, samt valg av utsnitt, er gjort i Canon DPP under konverteringen.

Jeg treffer med noen få bilder slik jeg ønsker. Så drar fugleflokken videre, og det gjør også jeg. Nå biter kulda, og mørket gjør fotografering med teleobjektiv stadig vanskeligere.