Mørketid i Bodø

29.11.2014, Noen dager flommer himmelen over i varme og kalde farger. Børnupen t v, Lurfjelltinden og Børvasstindan. Sett fra Valosen ved Saltfjorden. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 45 mm, bl 8, 1/50 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

Nord for polarsirkelen har vi midnattssol og mørketid. Begge deler går hånd i hånd. Eller nesten. For i Bodø, rett nord for Saltfjellet og polarsirkelen, har vi midnattssol, men likevel pr definisjon ikke mørketid. For i rett linje er sola egentlig under horisonten, men lysbrytningen i atmosfæren løfter lyset av sola over horisonten hos oss.

I sør har vi det veldige Saltfjellet, med Børvasstindan som taggete fjellrekke nærmest Saltfjorden. I Bodø skygger fjellområdet for sola fra først i desember til et sted mellom 10. og 15. januar, alt etter hvor i Bodø en befinner seg. I naturen blir dette jevngodt med mørketid, sola viser seg altså ikke hos oss nærmere seks uker midtvinters.

Når sola er forsvunnet for vinteren i Bodø, da blir dagslyset midt på dagen værende bak Børvasstindan. En føler at det ikke blir mer enn morgen bak tindene, før kvelden igjen tar over. Disse to bildene ble tatt et par dager før sola ikke lenger er synlig igjen før uti januar.

30.11.2014, Dagen etter er himmelen roligere. Børnupen og Børvasstindan. Sett fra Hunstadlia. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 55 mm, bl 8, 1/60 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

Barfrost i november

19.11.2014, kl 13.56. Når isen legger seg på Vatnvatnet, rimer det langs land. Akkurat på disse kvadratmeterne fordyper jeg meg i temaet "barfost". Dagens siste solstråler treffer Ånsvikfjellet, Heggmotinden og Mjønestindan i Sjunkhatten nasjonalpark. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/30 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

I løpet av siste døgnet la isen seg på Yttervatnet, den sørlige delen av Vatnvatnet, i Nordland fylke. Men barfrosten har sørget for et frossent landskap rundt vatnet i flere dager nå.

Nær kanten av åpent vann som er i ferd med å fryse til, kan de mest utrolige rim- og isformasjoner oppstå. Damp fra vannet gjør at iskrystallene vokser og vokser. Det blir et frossent landskap som må nytes knestående eller liggende langflatt på bakken.

Rim- eller iskrystaller har ofte svært lav kontrast når de vokser nærmest oppå hverandre. Å øke kontrasten i raw-filene før jpg-framkallingen hjelper på. Men atskillig høyere effekt oppnås ved å bruke HDR-prosessering. Her må ulike nivåer i prosessen stilles inn med nøyaktighet. Å ha slik funksjon i kamerahuset er nesten bare tull. Det er i det digitale mørkerommet, altså foran datamaskinen, at prosessen kan styres nøyaktig.

Nå konsentrerer jeg meg kun om fotograferinga. Helt til fingrene blir så valne at hendene må stappes ned i ullvottene. 

19.11.2014. En liten vannpytt på berget gir den fineste iskunsten. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 28 mm, bl 8, 1/30 sek, ISO 200 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

19.11.2014. Rimkrystallene blir til lange tannprikere på det islagte berget. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 32 mm, bl 8, 1/30 sek, ISO 160 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

19.11.2014. Rim og is vokser rett utover i friluft, fuktig luft fra vatnet gjør dette mulig. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 95 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 400 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

 

19.11.2014. Med lavt perspektiv blir dette som ei godteriskål for en naturfotograf. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/25 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

19.11.2014. Som ei tettpakket nålepute, med glassnåler. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 400 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

19.11.2014. Sure er de, og nå er de frosne også. Rognebær. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 2500 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

Morgenlyset i østavinden

07.11.2014. Iskald østavind stryker over Saltfjorden, mens himmelen danser over Børnupen og Børvasstindan. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/25 sek, ISO 160 (auto). Lukkerautomatikk, manuell fokus, speil vippet opp før eksponering, 2 sek selvutløser, raw-format. Stativ Benro C3580T + kulehode Manfrotto 488 RC2. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

Kaffen får stå igjen på bordet. Jeg hiver meg ut i østavinden og kjører ned til Valosen i Saltfjorden. Dette er en av de mange morgenene i november med en fantastisk østhimmel!

Tenk så heldig jeg er som bor slik til at morgenkaffen alltid kan nytes med blikket vendt mot Børvasstindan og Sulisfjella i øst. Jeg går ikke glipp av en eneste morgen!

Østavinden river godt i dunjakka da jeg presser meg ut i vinden. Har montert kameraet på stativet, et kraftig karbonstativ fra Benro. Og gjort de fleste kamerainnstillingene klar allerede i bilen. Fem minusgrader og kuling er ikke å spøke med. Lue på hodet og hansker på hendene. Lua godt nedover ørene, forresten, ellers flakser den av gårde som gråmåkene som fyker over hodet mitt mot vest.

Det er lyst nok til at jeg kan slippe plunderet med stativ. Men det er så mye enklere å få rette horisonter med stativ, når tårene spruter fra øynene i den kraftige vinden.

Jeg står noenlunde støtt på svaberget. Men kameraet vibrerer i vinden, finnes ikke et ettpunktstativ (med tre bein, selvsagt) som kan hindre dette. Da velger jeg å la ISO'en innstilles automatisk. 640 ISO til landskapsbilde går likevel helt fint. Og da blir eksponeringstiden såpass kort at sjansene for skarpe bilder er størst mulig.

07.11.2014. Rett bak Saltfjorden strekker Børvasstindan seg mot morgenhimmelen. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 70 mm, bl 8, 1/60 sek, ISO 500 (auto). Lukkerautomatikk, manuell fokus, speil vippet opp før eksponering, 2 sek selvutløser, raw-format. Stativ Benro C3580T + kulehode Manfrotto 488 RC2. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

I nordøst ligger Suliskongen og de øvrige toppene i Sulisfjella. Som blå takker mot en branngul himmel. De stikker såvidt over åsene på Tverlandet. Helt til venstre i bildet buer Blåmannsisen mot himmelen. Og nå står vinden riktig godt rett imot. Egentlig et nokså håpløst motiv, med enorm kontrast mellom lysende himmel og blåsvart landksap.

Men jeg sjekker histogrammet på LCD-panelet, passer på at det verken hviler mot venstre, og gir gjengrodde skygger, eller hviler mot høyre med utbrent høylys som resultat. Da har jeg noe å jobbe med i det digitale mørkerommet.

Med HDR-prosessering får jeg mye ut av alle eksponeringene jeg velger å beholde.

Etter 10-15 minutter er jeg tilbake i bilen. Med valne fingre og ei hake med sirupbevegelser. Finner fram litt papir og tørker av UV-filteret på objektivet, det er dekorert med saltprikker. Til sist er jeg så miljøbevisst at jeg utnytter det brukte papiret maksimalt ved å tørke vekk fisker-dråpen under nesen.

Nå skal jeg opp i huset igjen og ta meg en ny kopp rykende kaffe.

07.11.2014. I nordøst blåner det i Blåmannsisen og Sulisfjella. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 640 (auto). Lukkerautomatikk, manuell fokus, speil vippet opp før eksponering, 2 sek selvutløser, raw-format. Stativ Benro C3580T + kulehode Manfrotto 488 RC2. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

Novemberlys over Vatnvatnet

04.11.2014. Novemberlyset er gyllent i godværet. Blombakkfjellet og Mjønestindan i Sjunkhatten nasjonalpark speiler seg i Vatnvatnet, lett pudret av nysnø. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP. 

Sola gir aldri annet enn gyllent lys i november i Salten. Nysnøen kommer og går, en vakker høstmorgen speiler hvite fjell seg i speilblankt vann. Hvite fjell, overdrysset av nattens lette snøvær. Stadig vekk er det nattefrost som strekker seg utover formiddagen. Det skal så lite til før isen legger seg over Vatnvatnet, først som ei kjølig sørpe eller syltynne isflak ei vindstille natt.

Ingen andre tider på året har vakrere lys enn november og desember. Svakt lys, men fargerikt og med lange skygger.

Ingen dager er like. Et par minusgrader ekstra, og rimet dekker lyng og vissent lauv på bakken. Et par plussgrader ekstra, og nysnøen trekker seg oppover eller forsvinner helt. Dette er ei fantastisk tid for landskapsfotografering.

I den analoge tidsepoken, da gode bilder ble preget i filmemusjonen, da var lav ISO en selvfølge, og stativet en nesten obligatorisk utrustning ved landskapsfotografering. 

Men så kom digital bildelagring på minnekort. Og kameraer utstyrt med små datamaskiner, med ekstremt god evne til å gi bilder av ypperste kvalitet selv om ISO-verdien økes betraktelig. På dagtid i november går det fint å fotografere uten stativ. Bildestabilisatoren i objektivene gir topp skarphet, i alle fall hvis man tar noen bilder av hvert motiv, og velger det eller de skarpeste. Stabilisatoren flytter bildet stadig vekk, men holder bildet temmelig rolig mellom flyttingene. I tillegg blir bevegelsene tregere, ypperlig ved fotografering med lavest mulig ISO og håndholdte eksponeringstider.

Det ligger så mange toner i bildene nå mot mørketida. Så mange varierende hvitbalanse-innstillinger som kan gi ulike uttrykk i samme bildet. Det gule lyset kan fjernes helt, og erstattes med "dagslys"-balanse. Men slik er ikke november. 

November har gyllent lys. 

04.11.2014. Ennå ligger båten i fortøyning i Vatnvatnet. Snøen i Heggmotinden varsler is om få dager over vatnet. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 45 mm, bl 8, 1/50 sek, ISO 200 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

Høst i Hattfjelldalen

22.09.2014. Årets første nysnø på Jørntinden (1038 moh). Røssvatnet. Hattfjelldalen i Nordland. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/200 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP. 

Hattfjelldalen er på mange måter Børgefjell nasjonalparks forgård. Skal man inn i nasjonalparken fra nord, er naturområdet der Fiplingdalen, Hattfjelldalen og Susendalen møtes, inngangsporten. Selve Hattfjelldal er et tettsted, men villmarka ligger helt inn til husveggene. Store og vide skogområder med lauvskog og viltvoksende granskog dominerer, pyntet med myrer og vatn og små tjern innimellom. 

Fjellene er i stor grad høyere enn 1000 meter over havet, og på nordsiden av Røssvatnet, som riktig nok er regulert, stekker Nord-Norges høyeste fjellmassiv seg opp i skyene, Okstindan, med Oksskolten som den høyeste tinden 1916 moh.

Bare navnene Hattfjelldalen og Susendalen gir assosiasjoner om villmark, urskog og bjørn. Jeg fikk nylig en flott mulighet til noen timers intensiv fotografering i området. Eneste problemet var å velge område for fotograferingen. Det er så mye å velge i. Mange smale grusveier svinger seg inn til ødemarksgårder, gjerne uten innlagt strøm. 

Jeg valgte veien til Ugelvatnet. Litt innover fra traktorveien ligger villmarka fristende og innbydende for maleriske fotos. Ei jerpe tuslet i lyngen et stykke foran meg, men den sky fuglen ville ikke la seg fotografere. Litt borti granskogen skreik en svartspett, og heller ikke den ville undersøke meg nærmere, trass i sikkert fristende svartspettlyd fra min smarttelefon. Feil årstid, kanskje.

Men fri for motiver ble jeg ikke. 

For ei villmark! For en perle av et nordlandsk fjellskogområde!

22.09.2014. Flammende blåbærlyng mot gammel bjørkelegg. Hattfjelldalen i Nordland. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/160 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP. 

22.09.2014. Bjørkelauvet har falt pent og pyntelig på bakken. Hattfjelldalen i Nordland. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 400 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

22.09.2014. Merker etter skogshogst i Bjørkåsen. Hattfjelldalen i Nordland. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

22.09.2014. Hatten (1128 moh) hviler bak Kottjønna, ved Ugelvatnet. Hattfjelldalen i Nordland. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 58 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 100(auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling og HDR-prosessering i Canon DPP.

22.09.2014. Villmarksskog ved Kottjønna. Hattfjelldalen i Nordland. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 32 mm, bl 8, 1/200 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

22.09.2014. Bjørkelauv i motlys. Hattfjelldalen i Nordland. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

22.09.2014. Lysende rogn i motlys, mot naturlig granskog, ved Kottjønna. Hattfjelldalen i Nordland. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 320 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

22.09.2014. Den gamle bjørka er ikledd grov og oppsprukket never. Hattfjelldalen i Nordland. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 58 mm, bl 8, 1/60 sek, ISO 250 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

22.09.2014. Urskog ved Kottjønna. Hattfjelldalen i Nordland. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/30 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

22.09.2014. Blokkebærlyngen har så voksete blad at regndråpene blir liggende som perler. Hattfjelldalen i Nordland. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 320 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

22.09.2014. Vidt utsyn innover i Susendalen, fra Hattfjelldalen i Nordland. Sludd og iskaldt regn driver over de syv blåner. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 60 mm, bl 8, 1/160 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling og HDR-prosessering i Canon DPP.

22.09.2014. Fjellgårdene Vesterli og Steinslett ligger oppunder Hatten (1128 moh). Hattfjelldalen i Nordland. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/125sek, ISO 160 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling og HDR-prosessering i Canon DPP.

22.09.2014. Hattfjelldalen i Nordland, med fjellet Hatten som landemerke. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 50 mm, bl 8, 1/40 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling og HDR-prosessering i Canon DPP.

Rød fluesopp og våt vegetasjon

07.09.2014. Våt og fargesprakende fjellvegetasjon. Ekstra glød, og bedre balanse mellom mørke og lyse partier får jeg ved å kjøre HDR-prosess under framkallingen. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/160 sek, ISO 125 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling og HDR-prosessering i Canon DPP. 

Høst er sopptid. Og sopp behøver en viss fuktighet. Nord i landet har det regnet uvanlig lite denne sommeren. Noen få byger sist i august var likevel nok til at sopp av mange slag blomstret. Nå står vi i oppe på Frostfjellet i Bodømarka, og vegetasjonen er søkkvåt av nattas regn og morgentåka som nettopp lettet.

Den smått fargete lyngheia får ekstra glød av regn- og duggdråper. Vi er på turorientering, men en ordentlig rast med kameraet mellom fingrene blir det god tid til. 

Standardobjektivet 24-105/4 fungerer helt fint. Da kan jeg kjapt variere mellom vidvinkel og tele, og hele brennviddespekteret mellom.

For å få skikkelig dybdeskarphet, fra bakken like foran og under kameraet og til fjellbjørkene på bakkekammen bak, uten å blende ned for mye, er 24 mm vidvinkel helt perfekt. Blender jeg ned til 16 eller mer, blir den generelle skarpheten litt lavere på grunn av diffraksjonen, lysets brytning gjennom små åpninger. Blender 8 gir tilstrekkelig skarphet til vegetasjonen foran meg.

Det blir høstlig fjellvegetasjon og ildrød fluesopp som blir motivene her oppe på fjellet.

07.09.2014. Denne soppen er så bred at jeg blender enda litt mer ned for å få tilstrekkelig skarphet på toppen, som strekker seg innover i bildet, og stilken med skjørtet. Soppen ser nydelig ut, men er temmelig giftig. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 45 mm, bl 11, 1/40 sek, ISO 125 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

07.09.2014. Rød fluesopp har gjerne flat eller varierende grad av kuppelformet topp. De yngste soppene er mer kuppelformet. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 50 mm, bl 8, 1/80 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

07.09.2014. Den unge røde fluesoppen er som hentet ut av et eventyr. Hvem bor under paraplyen? Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 640 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

07.09.2014. Bregnene råtner fort ned om høsten. Men først blir de stående med flotte farger noen dager. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 35 mm, bl 8, 1/30 sek, ISO 320 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Helt nede i Storlia tar vi ny rast. Og kameraet vippes opp av sekken for noen minutters fotografering. 

Nå er det store gresstrå med vanndråper som frister. Da velger jeg største brennvidde, 105 mm. Da blir dybdeskarpheten lavere, og det passer helt fint på den høyst urolige bakgrunnen av strå i alle retninger. Kunne gjerne brukt større blenderåpning enn 8, og det gjør jeg også på en del av bildene. Men kantskarpheten blir lavere ved stor blenderåpning, så de bildene der strå nærmer seg hjørnene av bildet, blir tatt med blender 8.

07.09.2014. En blanding av regn og duggdråper på gresstrå. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 320 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Høst i kystfjell

31.08.2014. Teiebær i Dyrlia, opp mot Løpsfjellet i Bodømarka. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 125 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP. 

I Bodø er vi så heldige å ha vide fjellvidder i bymarka. Et par timers lett gange innover i Bodømarka er alt som skal til før de store landskapene kan oppleves fra Løpsfjellet. Du er ikke høyere opp enn rundt 350 moh, men det er nok, rikelig nok, for de vide landskapene.

Turen går gjerne oppover i Dyrlia, fra Vågøysætra. Her flommer det over av høstens farger. Det er bare sette seg på kne med kameraet i hånden. Motivene er mange.

Selv velger jeg teiebæra som står dyprød og saftig i små klaser i fjellvegetasjonen. Bilder av blåbær og molte har jeg mengdevis av. Men teiebæra er litt annerledes. Jeg kryper under gulnende lauv på kronglete fjellbjørk. Så da blir det litt bjørkebilder også.

En knapp halvtime seinere er vi oppe på Løpsfjellet. Her er det bare å sette seg ned på solvarme og lavgrodde steiner. Vi behøver ikke å lete etter motiver, akkurat.

31.08.2014. Fjellbjørka gulner fort i Dyrlia, nær skoggrensa. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 160 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP. 

31.08.2014. Løpsfjellet, innover mot Skarmofjellet. Tindene i Sjunkhatten nasjonalpark i bakgrunnen, den høyeste er Breiviktinden (1071 moh). Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 82 mm, bl 8, 1/320 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP. 

31.08.2014. Fra Løpsfjellet er utsikten mot Landegode og Lofoten fabelaktig. I alle fall i nydelig høstvær. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 32 mm, bl 8, 1/320 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP. 

31.08.2014. En person med rød jakke blir et lite blikkfang innover i det vide fjellet . Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 32 mm, bl 8, 1/400 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP. 

31.08.2014. På kanten av fjellplatået sitter et par turvenner og nyter utsikten mot Mjønestindan, Blåmannsisen og Saltfjorden. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 50 mm, bl 8, 1/250 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP. 

Fiskemåkas dunnøster

Fiskemåke. Det nytter ikke for dunungen å skulle gjøre som far eller mor, å strekke på vingene. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 9, 1/1000 sek, ISO 800 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Fiskemåka fikk ut ungene sine tidlig i juli måned. De grå dunballene minner lite om sine kritthvite og gulnebbete foreldre. Men god oppdragelse får de. Måkeungene forlater reiret lenge før de kan fly, så det er ikke rart at foreldrene er årvåkne overfor enhver skapning i nærheten. Det går en hel måned etter klekking før de første vellykkede vingetakene kan tas.

Jeg sitter i bunnen av båten, med objektivet hvilende på ripa. Helt sakte, svært sakte, det er nesten ikke luftdrag denne julidagen, lar jeg meg drive forbi svaberget der fiskemåkene sitter.

Både foreldre og unger stusser på denne båten som nesten umerkelig, og uten synlig aktivitet ombord, reker forbi.

Etter halvtimen rører jeg på meg igjen, rører mer enn pekefingeren på utløseren. Utrolig spennende å la seg føre med vinden så nær de vakre fuglene.

Fiskemåka med de to ungene sine. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 9, 1/800 sek, ISO 800 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Fiskemåkas dunnøste. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 9, 1/800 sek, ISO 1000 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Fjellets første høstfarger i Nordland

20.08.2014. Vågøyvatnet og Soløyvatnet speiler himmelen over. Langt i øst tagger fjellene i Sjunkhatten nasjonalpark. Slik er utsikten fra Junkerfjellet i Bodømarka en seinsommerkveld. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 45 mm, bl 8, 1/50 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP. 

Nordlandssommeren 2014 var den fineste i manns minne, i alle fall når det gjelder godvær og sommervarme. Det er så lenge siden det falt regn at en må se nyhetene fra Østlandet på TV for ikke å glemme hvordan det ser ut.

Og august har bare fortsatt med finvær. Nå, helt på tampen, sånn like før september, skinner sola og gradestokken viser rundt 20 pluss. Det vindstille været får tjern og vatn til å speile fjellene og landskapet rundt.

Det er lite som minner om at høsten står for tur. Bare de begynnende høstfargene i fjellet røper den kommende årstiden. Nattefrost har vi ikke hatt, så noen eksplosjon i høstfarger ser ikke ut til å komme, i alle fall ikke foreløpig. Men irrgrønn og mørkegrønn vegetasjon, med gulskinnende gress på myrer og i viker, og noen få gule blad på fjellbjørka, gir fantastiske og maleriske landskaps-opplevelser.

Sommeren i Nordland er alltid deilig for en hardbarka nordboer. Men for en minst like hardbarka naturfotograf, er den varme årstiden rett og slett kjedelig. Alt er grønt, og myriader av mygg og klegg gir lite rom for nøyaktige og tidkrevende komposisjoner. En blir raskt ekspert på å skille de ulike kleggartene, som blinding, regnklegg og storklegg.

Men så kommer siste halvdel av august, seinsommeren, og de stikkende insektene er som sunket i jorda. Myrene går over i gylne farger, himmelen er blå, og det første gule lauvet pynter fjellskogen. Det er jo nå den lange sommerferien egentlig burde begynt!

Jeg bare nyter de vakre fargene hver eneste dag. Og i fjellskogen grynter elgoksene, med gevir der bare skinnfillene henger og slenger. Snart står geviret som ei krone på skogens konge. Jeg bare gleder meg til fotojakta på de store dyrene.

28.08.2014. Gråurvatnet i Fridalen kan ikke bli mer likt et speil. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 32 mm, bl 8, 1/250 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP. 

29.08.2014. I vikene langs Vatnvatnet lyser gyllen flaskestarr, mens de smått gulflekkete fjellbjørkene står frodige rundt. Ånsvikfjellet (1005 moh) og Heggmotinden (798 moh) i Sjunkhatten nasjonalpark. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 60 mm, bl 8, 1/200 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

29.08.2014. Børvasstindan står i blå kontrast til den irrgrønne flaskestarren på Vatnvatnet. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 85 mm, bl 16, 1/320 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP. 

Elg i sommerskogen - viltkamera

Elgku med nyfødt kalv i Tverlandsmarka. Viltkameraet Dovrefjell Basic IR er spent opp til ei lita furu.

I april måned flyttet jeg viltkameraet Dovrefjell Basic IR. Åta jeg hadde lagt ut til rødrevene, var forlengst oppspist, og kameraet sto så altfor alene i marka. Jeg valgte et av elgtråkkene jeg har kartlagt inne ved Saltfjorden, et godt stykke inne i Tverlandsmarka.

Det er ikke godt å vite hvilken vei elgene foretrekker å passere på et elgtråkk. Sporene som synes i de litt våtere partiene tyder på at elgen sist har gått mot vest. Jeg setter derfor kameraet i retning mot øst. Men disse sporene er bare de siste synlige. De andre klarer jeg ikke å tyde, de er tildels ødelagt av siste elgs klauver.

Rart med elgen, den velger ofte ei bestemt rute i skogen. Derved kan det gjerne være slik at elgen stort sett bare går den ene veien i hvert enkelt elgtråkk. Bommer jeg med retninga, kan jeg jo bare finne et egnet tre som gjør at jeg kan peike kameraet andre veien når jeg neste gang skal jeg "tømmer" kameraet for bilder.

Så var jeg inne for å tømme kameraet for noen dager siden. Det er like spennende hver gang! 69 elgbilder ble resultatet, noen av bildene ser du her.

Årsgammel elgokse. Viltkameraet Dovrefjell Basic IR.

Det utydelige elgtråkket. Viltkameraet Dovrefjell Basic IR.

Se på disse bildene. 4. august klokka 21.14.45 registrerte kameraet bevegelse, og begynte å fotografere. En klar augustkveld med halv nymåne ga nok lys til at kameraet fortsatt var i fargemodus. Tre sekunder etter første bildet var skogen full av nattedis, og et par måneder-gamle elgkalver kom fram under kameraet.

På de neste bildene kom sannheta fram. 31 sekunder etter første "dogg"-bildet, dukket kua fram, sammen med kalvene. Nå hadde hun tydeligvis luktet så grundig på kameraet at faren kunne avblåses. Slike situasjoner er ikke mulig å fange uten ei fotofelle. Ei ku med små kalver er svært beskyttende og årvåken, og hun passer ungene som gull. Nåde den tobeinte som kommer for nær kalvene hennes!

Tre sekunder etterpå. Overdogget objektiv, med to elgkalver foran. Tvillingkalver! Viltkameraet Dovrefjell Basic IR.

Etter ytterligere 31 sekunder begynner dogget å fordampe. Da kommer "synderen" fram, elgkua som helt åpenbart har snust vel og lenge på kameraet. Hun passer godt på tvillingkalvene. Viltkameraet Dovrefjell Basic IR.

For ei uke sida passerte denne staselige elgoksen kameraet. Viltkameraet Dovrefjell Basic IR.

Elgoksen kom også tuslende på stien. 10. august. Og dette var virkelig et flott okse. Tolv bastkledde takker! Kanskje får jeg bilde av den utpå høsten igjen, når geviret er ferdig feid!

En tolvtakker i Tverlandsmarka! Viltkameraet Dovrefjell Basic IR.

Seinsommer-mørket gjør at kameraet går over i svarthvitt-modus. IR-lyset gjør elghodet rett foran spøkelsesaktig. Fullmånen lyser imidlertid opp skyene over furutoppene. Viltkameraet Dovrefjell Basic IR.

10. august klokka 22.49 kom elgkua med tvillingkalvene spaserende igjen. Nå var lyset så svakt at kameraet fotograferte i svarthvitt, med IR-lys aktivert. Selv med fullmåne. Og kua var like nysgjerrig eller mistenksom. Denne merkelige innretningen oppe i furua måtte utforskes enda en gang. Vel og lenge sto hun kloss inntil kameraet og kikket og snuste. Tvillingkalvene sto rett ved siden av og avventet situasjonen.

Jeg gleder meg allerede til neste gang jeg skal tømme viltkameraet!

Bak det digre bladøret til elgkua står kalvene. Viltkameraet Dovrefjell Basic IR.

Tvillingkalvene! Her står altså elgkua og snuser på kameraet igjen. Sakk om å være mistenksom og årvåken. Viltkameraet Dovrefjell Basic IR.