Morgenrød og HDR-prosessering

28.01.2014, kl 08.19. HDR. Morgenhimmel over Børvasstindan og Saltfjorden. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 0,8 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, manuell ISO, manuell fokus, raw-format. Framkalling og HDR-prosessering i Canon DPP. Karbonstativ Benro C3580T med kulehode Manfrotto 488 RC2. Speil oppe før eksponering, 2 sek selvutløser.

28.01.2014, kl 08.19. Samme motivet, men uten HDR-prosessering. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 0,8 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, manuell ISO, manuell fokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP. Karbonstativ Benro C3580T med kulehode Manfrotto 488 RC2. Speil oppe før eksponering, 2 sek selvutløser.

Sjelden har været vært mer stabilt i Nordland enn nå i januar. Stabilt pent og nedbørsfritt. Stabilt med vind fra sørvest med varierende styrke.

Når noen skyer for en gangs skyld dukker opp på himmelen i øst, da blir morgenlyset brått veldig spennende.

Jeg innrømmer gjerne at det blir mye solhimmel på meg nå for tiden. Men såpass mye bra vær i januar, egentlig bare blå himmel dag etter dag, er sjelden kost for en nordlending. Ingen ting er så bra som å starte dagen med å nyte den gryende morgenhimmelen i øst. 

De harde kontrastene som oppstår i motlys, er virkelig noe å bryne seg på med HDR-prosessering. Jeg snur og vrir på innstillingene for å få det resultatet jeg ønsker. Og så lenge så godt som ingen deler av motivet er helt gjengrodd svart, så er det utrolig hvor mange nyanser en kan få fram med riktig anvendelse av egnet programvare.

Men bildet lenger ned av den glødende himmelen over Sulisfjella, her var det mørke landskapet stort sett helt svart - uten nyanser. Da hjelper det lite å forsøke seg med oppletting av de mørke områdene. Det resulterer bare i støy. Så her lar jeg det svarte forbli svart. Stemninga blir kanskje enda mer intens med slik kontrast.

28.01.2014, kl 08.18. HDR. Husene på Galnåsen vender ryggen til den fantastiske morgenhimmelen over Børvasstindan. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1,6 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, manuell ISO, manuell fokus, raw-format. Framkalling og HDR-prosessering i Canon DPP. Karbonstativ Benro C3580T med kulehode Manfrotto 488 RC2. Speil oppe før eksponering, 2 sek selvutløser.

28.01.2014, kl 08.18. Samme motivet, men uten HDR-prosessering. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1,6 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, manuell ISO, manuell fokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering. Karbonstativ Benro C3580T med kulehode Manfrotto 488 RC2. Speil oppe før eksponering, 2 sek selvutløser.

28.01.2014, kl 08.19. Uten HDR. Den glødende himmelen over Blåmannsisen og Sulisfjella ble best uten HDR. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/5 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, manuell ISO, manuell fokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP. Karbonstativ Benro C3580T med kulehode Manfrotto 488 RC2. Speil oppe før eksponering, 2 sek selvutløser.

28.01.2014, kl 08.38. HDR. Børnupen og Børvasstindan med vindrevne skyer over den urolige Saltfjorden. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 40 mm, bl 8, 1/2 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, manuell ISO, manuell fokus, raw-format. Framkalling og HDR-prossering i Canon DPP. Karbonstativ Benro C3580T med kulehode Manfrotto 488 RC2. Speil oppe før eksponering, 2 sek selvutløser.

28.01.2014, kl 08.38. Samme motivet, men uten HDR-prosessering. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 40 mm, bl 8, 1/2 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, manuell ISO, manuell fokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP. Karbonstativ Benro C3580T med kulehode Manfrotto 488 RC2. Speil oppe før eksponering, 2 sek selvutløser.

Fargenes tid - det svake vinterlyset

23.01.2014, kl 09.24. Isen fryser til i Valosen. Der elvevannet fra Futelva renner ut i Valosen, oppå saltvannet, der ligger isklumpene og singler i småbølgene fra den iskalde østavinden. Over Børnupen, Lufjelltinden og Børvasstindan flommer morgenlyset fram. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/25 sek, ISO 160. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

 

Sommeren er ofte en veldig kjedelig tid for en naturfotograf som jakter på vakre landskap. I alle fall for dem som liker å jobbe med det naturlige lyset. Juli og august - grønt og atter grønt.

 

Men nå i januar er vinterfargene kanskje på sitt aller vakreste. Fotografering betyr "maling med lys", sånn omtrentlig definert. Og en kunstmaler velger vanligvis sine farger med største omhu. Lys er farger - hvitt lys inneholder alle fargene. Når lyset reflekteres i gassen i atmosfæren, eller i landskapet rundt oss, da absorberes noen av fargene, delvis eller helt, de blir usynlige. Det er de øvrige fargene i lyset som reflekteres og treffer øynene våre. Det er de reflekterte lysstrålene som gir omgivelsene farger.

 

I januar skifter fargene veldig mye i løpet av døgnets få timer med litt lys. Her gjelder det å finne landskapet du ønsker å fotografere, farget slik du vil. Da må du være på riktig sted til riktig tid. Planlegg og sett opp ønsker - men ikke glem å være spontan. Jeg har gjerne kameraet hengende rundt halsen eller i hånda, klart til skudd. Det blir mye bedre bilder av det, enn at kameraet ligger i ryggsekken og bare tas fram hvis motivet virker tilstrekkelig forlokkende.

 

Mange av de beste bildene kan du få selv om omgivelsene ikke direkte lokker deg til å fotografere. Du kommer langt med et øvet blikk, og med erfaring i justering av raw-bilder. Og det koster jo ikke noe å fyre av noen bilder på motiver du er i tvil om er verdt å fotografere.



14.01.2014, kl 13.22. Sola er sunket bak Børvasstindan. I skyggen ligger Saltfjorden og Mjønesodden. Gult og blått - det er slike farger fotografen vil ha. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

 

14.01.2014, kl 12.18. Foss i Gikenelva i Sulitjelma, like ovenfor Langvatnet. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/25 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, manuell ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

 

 

Tørreste januar siden 1954

22.01.2014, kl 13.50. Stålis på Innervatnet, Vatnvatnet. Dagens siste solstråler treffer snøen fra før jul. Fjell i Sjunkhatten nasjonalpark, Ånsvikfjellet (1005 moh) og Heggmotinden (798 moh). Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 55 mm, bl 8, 1/60 sek, ISO 125. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

 

"Mot normalt" - gjentok Leif Juster i sin kjente sketsj om den norske værtjenesten for noen år tilbake. Og det unormale er blitt det normale i Nord-Norge. I alle fall hittil i år. I januar har det knapt falt et eneste snøfnugg. Noen lette snøfiller kom dalende for et par uker siden, men de rakk aldri å legge seg på den isete og frosne bakken - østavinden blåste dem ut i Vestfjorden. 

 

I fjellet i øst ligger det bra med snø, faktisk er det fine forhold for skigåing, fjellskigåing. Krasende, tynn skare dominerer. Saltfjellet, Sulisfjella, Beiarfjellet, Fridalen - alle steder ligger det godt med snø, og vatnene har stort sett bunnsolid is etter ukevis med 10-20 minusgrader.

 

Ute ved kysten er det bare noen harde snøflak igjen i terrenget. Ellers er det is, tykk stålis, som dominerer. Ikke siden 1954 har Salten hatt så lite nedbør i januar som nå. Et langvarig og stabilt høytrykk gir dag etter dag klarvær, finvær med sørøstlig vinddrag. Ei svak vintersol klarer ikke å skremme bort de mange kuldegradene. Vi må faktisk ty til TV'en for å se nysnø for tiden. Og da gjerne fra nyhetssendinger om trafikkproblemene dårlig skodde biler strever med i Sør-Norge.

 

Isbrodder er et fantastisk redskap ute ved kysten. Det gjelder å tenke på lårhals og bakhode. Eller et speilreflekskamera som henger parat i hånda.

 

22.01.2014, kl 13.51. Vatnvatnet har forgylt stålis, mens de vinterblå Børvasstindan viser fram skyggesiden. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 65 mm, bl 8, 1/250 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

 

23.01.2014, kl 11.56. Isen på myrpyttene har bare vokst og vokst, slik is vanligvis oppfører seg. Ingen nedbør er tilført på tre uker! Kvitbergmyran ved Saltfjorden. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/60 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

Uten bålet ville Nord-Norge vært ødemark

Slik satt huleboerne helt sikkert og varmet fingre, ansikt og knær. Og slik sitter vi - selv etter Gore Tex'ens inntog. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 75 mm, bl 5.6, 1/30 sek, ISO 3200. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 

Nord-Norge kan være klimatisk hardt å bo i vinterstid. Mange minus, sterk vind og lite lys midtvinters ville ikke fristet ei levende sjel med klubba i hånda - hvis man ikke allerede hadde fått kontrollen over ilden. Enda vanskeligere ville det vært å overleve med store snømengder.

 

Da menneskene vandret nordover på kloden, fra varme og fruktbare områder i Afrika, til kalde og arktiske områder blant annet i Norge, var bålkunsten helt sikkert med på lasset. Det er rimelig sikkert at hvis mennesket på den tiden det var iført pels og skinn, bodde i huler og fanget dyr med spyd og klubbe, ikke allerede da hadde knekt koden med å tenne bål - ja da ville hele Nord-Norge vært et villmarkseldorado uten spor etter mennesker.

 

Å sitte rundt bålet i tussmørket midtvinters, mens det blå nattelyset kryper fram fra hellere og krattskog, det er en nesten ubeskrivelig nytelse. Med blikket hvilende utover Vestfjorden, og med rolige dønninger rullende inn over steinstranda nedenfor.

 

Tiden går sakte, mens bålet spraker og lyser gyllent noen meter rundt på strandenga og innunder helleren. Mjelle midtvinters. En behagelig vinteropplevelse.

Med blikket hvilende utover Vestfjorden, og med bålet sprakende og lysende like ved, sitter vi og nyter tilværelsen. Og i tre-matboksen ligger julas siste småkaker og venter. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 5.6, 1/25 sek, ISO 2000. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Tid for påfyll - nivået i kaffekoppen har sunket faretruende. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 55 mm, bl 5.6, 1/50 sek, ISO 3200. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Like før sola er tilbake

04.01.2014, kl 14.19. Ettermiddagshimmelen står i brann over Saltfjorden og Småtindan (t v). Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 84 mm, bl 8, 1/5 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, manuell ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering. Karbonstativ Benro C3580T med kulehode Manfrotto 488 RC2. Speil oppe før eksponering, 2 sek selvutløser.

 

- Hei, hei, gode nabo. Står til? Slik ble vi stående. Jeg med kameraet oppe på hustaket, og naboen nedenfor på sykkel med piggdekk mot isete veier. Som det mest selvfølgelige. Praten gikk om løst og fast. Jeg hadde akkurat foreviget den glødende ettermiddagshimmelen. Og når sant skal sies, det er ikke første gangen jeg står på hustaket hjemme og fotograferer. Tvert imot - det skjer både titt og ofte.

 

Det er mye lys nord for polarsirkelen, i den mørke årstiden. Og utrolig vakkert lys. Nesten vakrere enn etter at sola er vendt tilbake tidlig på vinteren en gang. Her i Salten går sola egentlig aldri under horisonten, men det er litt uinteressant, for i sør, der sola står på sitt høyeste, ligger hele Saltfjellet og sperrer for solstrålene. Det finnes ikke noen horisont den veien, akkurat. Hjemme på Hunstad ser vi sola igjen mellom 12. eller 13. januar.

 

04.01.2014, kl 14.18. Nord-Norge på sitt aller vakreste. Husene på Hunstadmoen i forgrunnen, med Sandhornet ute i havet bak. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/3 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, manuell ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering. Karbonstativ Benro C3580T med kulehode Manfrotto 488 RC2. Speil oppe før eksponering, 2 sek selvutløser.

 

07.01.2014. Fridalen i Sjunkhatten nasjonalpark. Nordskaret, Preikstoltingen og Korsviktinden. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 60 mm, bl 8, 1/60 sek, ISO 200. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

 

Føret er isete og hardt. Den tynne og knivskarpe skara truer med å skjære flenger i skiskoene. Men det er snø nok, temmelig mye snø. Finværet hele julehelga og nå i januar har slitt på snøen. Null grader eller et par grader på dagtid, og noen kuldegrader på natta, får skara til å bli polert og speilglatt. Og snøvær har vi ikke sett på lenge.

 

Lyset er kaldblått innover i Fridalen, mot Sætervatnet. Men den gulrøde sørhimmelen forgyller forsiktig fjellrygger og hvitkledde topper. Nå gjelder det å kose seg med fotograferinga. Landskapene frister i alle retninger.

 

En rask runde på Sætervatnet, og skiene vendes nedover dalen igjen. Ettermiddagshimmelen gløder ute mot sør. Det går sakte, og veldig i rykk og napp nedover. Glatt skare og nydelige fotomotiver gjør tempoet alt annet enn jevnt.

07.01.2014. Korsviktinden i blått ettermiddagslys. Sjunkhatten nasjonalpark. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 500. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

07.01.2014. Sola er fortsatt bak fjellene, men himmelen i sør står i brann, bak det blå landskapet i Fridalen i Sjunkhatten nasjonalpark. I det fjerne synes senderen på Klettkoven. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 320. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

 

Steigtinden ute mot kysten, helt vest i Sjunkhatten nasjonalpark, skygger med sine 793 meter over havet litt ekstra for sola her ved Steigtindvatnet. Men himmelen kaster glans over det nylig lett snølagte landskapet. Alt blir mye lysere med litt snø nå i januar. Dette gir vakre stemninger. Solhimmel, snø, grønne fjellfuruer og ville fjell. Det er flott å være nordlending nå.

 

09.01.2014. Sørhimmelen forgyller landskapet ved Steigtinden i Sjunkhatten nasjonalpark. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 40 mm, bl 8, 1/50 sek, ISO 200. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.