Fiskemåkas dunnøster

Fiskemåke. Det nytter ikke for dunungen å skulle gjøre som far eller mor, å strekke på vingene. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 9, 1/1000 sek, ISO 800 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Fiskemåka fikk ut ungene sine tidlig i juli måned. De grå dunballene minner lite om sine kritthvite og gulnebbete foreldre. Men god oppdragelse får de. Måkeungene forlater reiret lenge før de kan fly, så det er ikke rart at foreldrene er årvåkne overfor enhver skapning i nærheten. Det går en hel måned etter klekking før de første vellykkede vingetakene kan tas.

Jeg sitter i bunnen av båten, med objektivet hvilende på ripa. Helt sakte, svært sakte, det er nesten ikke luftdrag denne julidagen, lar jeg meg drive forbi svaberget der fiskemåkene sitter.

Både foreldre og unger stusser på denne båten som nesten umerkelig, og uten synlig aktivitet ombord, reker forbi.

Etter halvtimen rører jeg på meg igjen, rører mer enn pekefingeren på utløseren. Utrolig spennende å la seg føre med vinden så nær de vakre fuglene.

Fiskemåka med de to ungene sine. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 9, 1/800 sek, ISO 800 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Fiskemåkas dunnøste. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 9, 1/800 sek, ISO 1000 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Fjellets første høstfarger i Nordland

20.08.2014. Vågøyvatnet og Soløyvatnet speiler himmelen over. Langt i øst tagger fjellene i Sjunkhatten nasjonalpark. Slik er utsikten fra Junkerfjellet i Bodømarka en seinsommerkveld. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 45 mm, bl 8, 1/50 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP. 

Nordlandssommeren 2014 var den fineste i manns minne, i alle fall når det gjelder godvær og sommervarme. Det er så lenge siden det falt regn at en må se nyhetene fra Østlandet på TV for ikke å glemme hvordan det ser ut.

Og august har bare fortsatt med finvær. Nå, helt på tampen, sånn like før september, skinner sola og gradestokken viser rundt 20 pluss. Det vindstille været får tjern og vatn til å speile fjellene og landskapet rundt.

Det er lite som minner om at høsten står for tur. Bare de begynnende høstfargene i fjellet røper den kommende årstiden. Nattefrost har vi ikke hatt, så noen eksplosjon i høstfarger ser ikke ut til å komme, i alle fall ikke foreløpig. Men irrgrønn og mørkegrønn vegetasjon, med gulskinnende gress på myrer og i viker, og noen få gule blad på fjellbjørka, gir fantastiske og maleriske landskaps-opplevelser.

Sommeren i Nordland er alltid deilig for en hardbarka nordboer. Men for en minst like hardbarka naturfotograf, er den varme årstiden rett og slett kjedelig. Alt er grønt, og myriader av mygg og klegg gir lite rom for nøyaktige og tidkrevende komposisjoner. En blir raskt ekspert på å skille de ulike kleggartene, som blinding, regnklegg og storklegg.

Men så kommer siste halvdel av august, seinsommeren, og de stikkende insektene er som sunket i jorda. Myrene går over i gylne farger, himmelen er blå, og det første gule lauvet pynter fjellskogen. Det er jo nå den lange sommerferien egentlig burde begynt!

Jeg bare nyter de vakre fargene hver eneste dag. Og i fjellskogen grynter elgoksene, med gevir der bare skinnfillene henger og slenger. Snart står geviret som ei krone på skogens konge. Jeg bare gleder meg til fotojakta på de store dyrene.

28.08.2014. Gråurvatnet i Fridalen kan ikke bli mer likt et speil. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 32 mm, bl 8, 1/250 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP. 

29.08.2014. I vikene langs Vatnvatnet lyser gyllen flaskestarr, mens de smått gulflekkete fjellbjørkene står frodige rundt. Ånsvikfjellet (1005 moh) og Heggmotinden (798 moh) i Sjunkhatten nasjonalpark. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 60 mm, bl 8, 1/200 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

29.08.2014. Børvasstindan står i blå kontrast til den irrgrønne flaskestarren på Vatnvatnet. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 85 mm, bl 16, 1/320 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP. 

Elg i sommerskogen - viltkamera

Elgku med nyfødt kalv i Tverlandsmarka. Viltkameraet Dovrefjell Basic IR er spent opp til ei lita furu.

I april måned flyttet jeg viltkameraet Dovrefjell Basic IR. Åta jeg hadde lagt ut til rødrevene, var forlengst oppspist, og kameraet sto så altfor alene i marka. Jeg valgte et av elgtråkkene jeg har kartlagt inne ved Saltfjorden, et godt stykke inne i Tverlandsmarka.

Det er ikke godt å vite hvilken vei elgene foretrekker å passere på et elgtråkk. Sporene som synes i de litt våtere partiene tyder på at elgen sist har gått mot vest. Jeg setter derfor kameraet i retning mot øst. Men disse sporene er bare de siste synlige. De andre klarer jeg ikke å tyde, de er tildels ødelagt av siste elgs klauver.

Rart med elgen, den velger ofte ei bestemt rute i skogen. Derved kan det gjerne være slik at elgen stort sett bare går den ene veien i hvert enkelt elgtråkk. Bommer jeg med retninga, kan jeg jo bare finne et egnet tre som gjør at jeg kan peike kameraet andre veien når jeg neste gang skal jeg "tømmer" kameraet for bilder.

Så var jeg inne for å tømme kameraet for noen dager siden. Det er like spennende hver gang! 69 elgbilder ble resultatet, noen av bildene ser du her.

Årsgammel elgokse. Viltkameraet Dovrefjell Basic IR.

Det utydelige elgtråkket. Viltkameraet Dovrefjell Basic IR.

Se på disse bildene. 4. august klokka 21.14.45 registrerte kameraet bevegelse, og begynte å fotografere. En klar augustkveld med halv nymåne ga nok lys til at kameraet fortsatt var i fargemodus. Tre sekunder etter første bildet var skogen full av nattedis, og et par måneder-gamle elgkalver kom fram under kameraet.

På de neste bildene kom sannheta fram. 31 sekunder etter første "dogg"-bildet, dukket kua fram, sammen med kalvene. Nå hadde hun tydeligvis luktet så grundig på kameraet at faren kunne avblåses. Slike situasjoner er ikke mulig å fange uten ei fotofelle. Ei ku med små kalver er svært beskyttende og årvåken, og hun passer ungene som gull. Nåde den tobeinte som kommer for nær kalvene hennes!

Tre sekunder etterpå. Overdogget objektiv, med to elgkalver foran. Tvillingkalver! Viltkameraet Dovrefjell Basic IR.

Etter ytterligere 31 sekunder begynner dogget å fordampe. Da kommer "synderen" fram, elgkua som helt åpenbart har snust vel og lenge på kameraet. Hun passer godt på tvillingkalvene. Viltkameraet Dovrefjell Basic IR.

For ei uke sida passerte denne staselige elgoksen kameraet. Viltkameraet Dovrefjell Basic IR.

Elgoksen kom også tuslende på stien. 10. august. Og dette var virkelig et flott okse. Tolv bastkledde takker! Kanskje får jeg bilde av den utpå høsten igjen, når geviret er ferdig feid!

En tolvtakker i Tverlandsmarka! Viltkameraet Dovrefjell Basic IR.

Seinsommer-mørket gjør at kameraet går over i svarthvitt-modus. IR-lyset gjør elghodet rett foran spøkelsesaktig. Fullmånen lyser imidlertid opp skyene over furutoppene. Viltkameraet Dovrefjell Basic IR.

10. august klokka 22.49 kom elgkua med tvillingkalvene spaserende igjen. Nå var lyset så svakt at kameraet fotograferte i svarthvitt, med IR-lys aktivert. Selv med fullmåne. Og kua var like nysgjerrig eller mistenksom. Denne merkelige innretningen oppe i furua måtte utforskes enda en gang. Vel og lenge sto hun kloss inntil kameraet og kikket og snuste. Tvillingkalvene sto rett ved siden av og avventet situasjonen.

Jeg gleder meg allerede til neste gang jeg skal tømme viltkameraet!

Bak det digre bladøret til elgkua står kalvene. Viltkameraet Dovrefjell Basic IR.

Tvillingkalvene! Her står altså elgkua og snuser på kameraet igjen. Sakk om å være mistenksom og årvåken. Viltkameraet Dovrefjell Basic IR.